Frivilligheten bak Pilegrimsleden

Å stimulere til aktiv frivillig deltagelse i pilegrimsarbeidet er et viktig og uttalt mål for både nasjonalt pilegrimssenter og de regionale pilegrimssentrene. I henhold til den statlige pilegrimsstrategien fra 2012 ønsker vi at frivillige lag og foreninger skal være viktige støttespillere og samarbeidspartnere i arbeidet med bruk og utvikling av pilegrimsleden. Den lokale forankringen av pilegrimssatsingen er viktig, og vil bidra til identitet, stolthet og ivaretakelse som gir lokalt eierskap til leden og de samfunnsmessige verdiene som den representerer. 

Frivilligheten er også helt sentrale bidragsytere i å både løfte og utvikle dagens pilegrimsfenomen, gjennom sitt aktive engasjement for pilegrimer og Pilegrimsleden. Gjestfriheten som frivilligheten viser, enten gjennom vertskap, tilrettelegging eller vandringsledelse er viktig og underbygger vår felles visjon: En reise som berører. 

Les videre, og bli litt bedre kjent med noe av mangfoldet du finner i frivilligheten i pilegrimsarbeidet i Norge

En viktig oppgave som i stor grad forvaltes av frivillige lag og foreninger er merking, rydding og skjøtsel av Pilegrimsleden. Dette skjer i samarbeid med de mange kommuner som Pilegrimsleden passerer gjennom. Dette er viktig både for de langvandrende pilegrimene, men like mye for å sikre stor lokal bruk av leden. På de pilegrimsleder som har regionale pilegrimssentre er sentrene tett involvert og bistår gjerne kommunen i opplæring og oppfølging av de frivillige, slik at merking og rydding skjer på riktig og ensartet måte. I tillegg til grunnleggende merking og skjøtsel, er frivillige mange steder også involvert i bygging og vedlikehold av sittebenker, gapahuker, rasteplasser eller toaletter, bygging av små bruer eller rekkverk, utlegging av klopper gjennom bløte områder, montering av infotavler eller plukking av søppel. 

I tillegg yter frivilligheten flere steder en viktig rolle for å tilby pilegrimer overnatting. Enten det er bemanning og mottak av gjester i eksempelvis menighetshus eller andre offentlige bygg, renhold og ettersyn av selvbetjente hytter og koier, eller bygging av små overnattingssteder der det mangler andre steder å sove.   

Typiske eksempler på lag og foreninger som yter en innsats for rydding, merking og annen infrastruktur er historielag, idrettslag, Lions, Rotary, menigheter eller musikkorps. I tillegg kommer pilegrimsforeningene, som flere steder i landet jobber direkte i lokalt mottak av eller tilrettelegging for langvandrende pilegrimer. 

En annen viktig del av pilegrimsfrivilligheten er pilegrimsfellesskapene. Dette er regionale foreninger stiftet for å fremme interesse for og spre kunnskap om pilegrimserfaringer og pilegrimsvandringer, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hver forening har gjerne et særskilt lokalt formål og egne lokale aktiviteter som sitt viktigste virke. Aktivitetene og innsatsen er ofte knyttet til én led eller geografisk område. Flere av foreningene har et tett samarbeid med sitt nærmeste regionale pilegrimssenter. 

Alle de lokale foreningene er organisert i Pilegrimsforbundet i Norge (PFN). Som paraplyorganisasjon vil PFN styrke samarbeidet med lokale og regionale medlemsforeninger og tilrettelegge for frivillig innsats. På nettsiden til PFN kan du lese mer om hver enkelt forening og deres organisering og arbeid lokalt, samt hvordan melde seg inn. Du finner også arrangementskalender for lokale vandringer rundt omkring i landet, som hvem som helst kan være med på: Arrangementer | Pilegrimsfellesskapet 

Pilegrimsforbundet Norge er også utgiver av magasinet Pilegrim i dag, i samarbeid med de regionale pilegrimssentrene. Magasinet utkommer to ganger i året, og inneholder både akademiske fagartikler, reiseberetninger, innblikk i det statlige pilegrimsarbeidet, samt et større nordisk perspektiv. Medlemmer i pilegrimsforeninger tilknyttet PFN har abonnement inkludert i medlemskontingenten. For andre er det mulig å tegne abonnement på magasinet. Et årsabonnement koster kr 300 for to utgaver, fritt tilsendt i Norge. Magasinet er også å få kjøpt hos de regionale pilegrimssentrene og i butikken ved Nidarosdomen. 

Les mer om Pilegrim i Dag og tegn abonnement her: Pilegrim i dag | Pilegrimsfellesskapet

Så godt som alle pilegrimer, uansett ståsted, livssyn eller motivasjon for vandringen, uttrykker tydelig at det ligger stor verdi i å besøke kirkene langs Pilegrimsleden. Fortsatt er en del dører stengt, men lokale frivillige (som oftest organisert gjennom kirkelig fellesråd og menighetene) er i stor grad med å holde mange dører åpne hele sommeren. Enkelte åpne kirker er bemannet med frivillige verter, mens andre har rutiner for at frivillige kommer og låser opp om morgenen og låser igjen om ettermiddagen. 

Når du kommer som langvandrende pilegrim til Trondheim, er det frivillige du møter også her. Det offisielle pilegrimsmottaket i Trondheim ligger på Nidaros Pilegrimsgård, og bør virkelig besøkes av alle pilegrimer som har nådd pilegrimsmålet Nidarosdomen. Her får pilegrimer de siste stemplene i pilegrimspasset, utdelt Olavsbrevet og registrert fullført vandring i den offisielle statistikken. Pilegrimsmottaket er bemannet hele sommeren gjennom av frivillige pilegrimsverter som brenner for pilegrimsleden, og har god tid til å snakke med pilegrimene som kommer. Vertene er i hovedsak lokale, men også enkelte hospitaleros (en type tilreisende pilegrimsfrivillig, etter modell fra caminoen i Spania) er å treffe. Bildet øverst i denne artikkelen er fra mottaket i Trondheim. 

Takk til alle frivillige som gjør en innsats for Pilegrimsleden, pilegrimsarbeidet og pilegrimstanken – vit at dere er viktige!