Immanuels kirke

I skyggen av Fredriksten festning, ligger Immanuelskirke. Dette er den fjerde kirken bygd på samme tomt, og kanskje i dag en av landets flotteste empirekirker.

Kirken ble reist i 1833, og er tegnet av arkitekten Christian Heinrich Grosch. Han har også stått for kjente bygg i Oslo, blant annet Universitetsbygget i Karl Johansgate, Basarbygningene, og Norges Bank. Christian Heinrich Grosch fikk arbeidet med å gjenreise Immanuels kirke etter mange år med krigsherjinger og brann.

Kirken er stor og har plass til 900 mennesker hvilket gjør at den også brukes som konsertsal.

Immanuels kirke inneholder mange små finurligheter. I gulvet laget av steinheller fra kalksteinsbruddene i Kinnekulle, Sverige, kan man blant annet finne forhistoriske fossiler! Alteret har en enorm Kristus-skulptur i gips, som er veldig unorsk, i tillegg så finnes det stor kuppel i taket på skipet, nærmest et symbol på himmelhvelvingen.

Fredrikshald , den gamle betegnelsen på Halden fram til 1928, er det eneste stedsnavnet som nevnes i vår nasjonalsang. Verset sikter til at byens borgere satte fyr på sin egen by i 1716 for å stoppe svenskene. Verset går som følger: 
 

"Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
𝄆 husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald! 𝄇 "