Jorlia

Nede i Orkdalen, mellom Ry og Å ligger det en stor gård høyt, fritt og alene oppe i dalsiden. Det er Jorlia, den siste gården i Rennebu før leden går inn i Orkland kommune.

Jorlia ble ryddet en gang omkring år 1000 og utviklet seg til en storgård, og det var særlig skogen som var gårdens viktigste ressurs. Jorlia hadde en periode over 50 hus, men en gang på 1700-tallet brant gården, og husene som står her i dag er bygget etter brannen. Gården ble i 1907 kjøpt av Chr. Thams. Han skilte ut skogen og elva, og solgte gården videre. Fortidsminneforeningen eide også gården en periode, men solgte den videre til en privat eier.

Særegent for Jorlia er at jorda aldri er drevet intensivt maskinelt, her har driften helt fram til nyere tid vært drevet på gamlemåten. Det betyr at områdene rundt Jorlia i dag er et viktig kulturlandskap med et artsmangfold vi ikke finner mange andre steder.

I Gudbrandsdalen har de gamle gårdene gjerne to tun, et inntun og et uttun, slik vi kan se for eksempel på gården Budsjord i Dovre. Her på Jorlia møter vi en helt annen tunform – firkanttunet. Det særpregede tradisjonelle trøndertunet utviklet seg fra middelalderen da først låven og stabburet fikk to etasjer, og den firkantede tunformen ble stadig mer rendyrket. Fra begynnelsen av 1700-tallet kom også våningshusene etter. Fra slutten av 1700-tallet kom de karakteristiske trønderlånene, og samtidig driftsbygninger med mange funksjoner under ett tak. Det er slik tunet på Jorlia framstår i dag.