Løvøyakapellet

Løvøy kapell, viet til St. Hallvard og St. Martin, også kjent som Løvøy kirke, St. Hallvards kirke og St. Hallvards kapell. Steinkirken ble angivelig oppført i tidsrommet 1250-1300. kirken forfalt etter reformasjonen, og det var først i 1720 det ble planlagt en ny istandsettelse. Det er ikke godt å si hvor langt de kom i restaureringsprosessen da kirken på 1800-tallet stod i ruin, kun med murene igjen, uten tak eller annen beskyttelse.

Noen meter unna kirkens sørøstre hjørne skal det ha vært en Olavskilde, som er blitt flyttet i nyere tid. Nytt forsøk på restaurering av kirken ble igangsatt i 1924 av Gerhard Fischer. I første omgang var planen å sette i stand, og sikre ruinene. I 1935 derimot ble det bestemt at kirken skulle tilbakeføres og gjenoppbygges, og kirken var åpen for gudstjenester i 1950.

Kapellet er en salkirke, med like bredt skip og kor. Innvendig består kapellet av bruddsteinsvegger og et støpt hellegulv i kor og midtgang. Av inventar gjenstår middelalderens alter av stein, ellers stammer inventaret fra 1950-70, deriblant en sandblåst prekestol, altertavlen med et mosaikk-kors og en middelalderinspirert døpefont av kleberstein med relieffdekor.