Oppdal kirke

I Oppdal har kirka navn, hun heter Marit, Marit på Vang. Hvorfor er det visst ingen som vet, men alle i Oppdal kjenner navnet. Marit er en tømmerkirke kledd med panel. Hun ble vigslet 12. mars 1651. Plasseringen av kirka oppe i Vangslia var ikke tilfeldig, stedet var det naturlige sentrum i bygda. Like nedenfor ligger Vangfeltet, et av Nord-Europas største gravfelt fra vikingtid. Og her møttes veiene fra sør, vest og nord.

Det har stått kirke på Vang kanskje helt siden kristendommen ble innført. Den gamle stavkirka var viet til den engelske martyrkongen St. Jetmund.Oppdalingene oppbevarte lenge sine kongelige privilegiebrev i kirken. Det var brev om skattelette p.g.a. veivedlikehold og om skyssplikt over Dovrefjell. Dokumentene var plassert bak ei låst skapdør av jern i veggen til høyre for alteret.

Altertavlen i Oppdal kirke er en tidstypisk tavle fra siste halvdel av 1600-tallet. Den leses nedenfra og det er midtaksen som forteller hovedbudskapet. På alterfoten er det et bilde av nattverden, i første etasje ser vi korsfestelsen, i etasjen over; oppstandelsen og i toppen ser vi den oppstandne Kristus, levende og nærværende. Det er påskens budskap som fortelles. De andre figurene i tavlen – Moses og døperen Johannes, Peter og Andreas er der for å peke på Kristus. En slik altertavle har flere funksjoner. Det ene er at den skal gjøre kirken vakker. Det andre er at den skal være der for opplæring og undervisning. Det tredje er at den har en funksjon i kirkens gudstjeneste. Slik Kristus sitter rundt nattverdbordet, avbildet nederst på tavlen, slik kneler menigheten rundt bordet på motsatt side. Og når brødet og vinen er delt ut sier presten med ord det tavlen sier i bilder: Den korsfestede og oppstandne Kristus har nå gitt oss….