Uteutstilling

Moskusoksen, Ovibos moschatus er et fascinerende dyr som i dag er et karakteristisk innslag i fjellområdene rundt Drivdalen, særlig på Dovrefjell. Moskusen ble faktisk gjeninnført til Dovrefjell fra Grønland i perioden 1932–1953, etter at arten hadde dødd ut i Europa i istiden. De første dyrene ble sluppet løs ved Hjerkinn, og siden har bestanden etablert seg i området. Moskusen trives best i høyfjellsområdene, men kan iblant trekke ned mot Drivdalen, spesielt om våren  når den leter etter beite. Den kjennetegnes ved sin massive kropp, lange, grove pels og karakteristiske krumme horn.

Moskusen har blitt et populært trekkplaster for turister som besøker Dovrefjell, og det arrangeres guidede moskussafarier. Det er imidlertid viktig å holde avstand til dyrene, da de kan være aggressive hvis de føler seg truet. I dag er bestanden nøye overvåket av norske myndigheter, og moskusen anses som en del av den naturlige faunaen i området.

Elgen, Alces alces er et vanlig syn i Drivdalen og områdene rundt. Dette store hjortedyret trives godt i dalens mosaikk av skog, elvebredder og myrområder, der det finner rikelig med næring. Elgen spiser hovedsakelig kvister, blader og urter, og er spesielt glad i vier og bjørk. Elgen er mest aktiv i skumringen og grålysningen, og den kan ofte sees beitende langs elvebreddene i Drivdalen. 

Om vinteren trekker elgen gjerne ned i lavere terreng for å finne mat under snøen.

Villreinen, Rangifer tarandus har en lang historie i fjellområdene rundt Drivdalen, særlig på Dovrefjell. Her har det levd villrein i tusenvis av år, helt siden siste istid. Villrein har tilpasset seg det barske fjellklimaet med sine spesielle tilpasninger, som tykk pels, brede klauver tilpasset snø og evnen til å finne mat under snøen.

I Drivdalen selv er det ikke vanlig å se reinsdyr midt i dalbunnen. De store flokkene holder seg vanligvis i fjellområdene, der de har gode beiteområder.

Rødreven, Vulpes vulpes er en av de mest tilpasningsdyktige rovdyrene i Norge, og den er vanlig i og rundt Drivdalen. Den finnes både i skogsområder, fjell og mer åpne kulturlandskap. Rødreven har en karakteristisk rød-oransje pels, hvit haletipp og mørke bein. Den er kjent for å være listig og svært flink til å tilpasse seg ulike miljøer.

I Drivdalen og områdene rundt spiller reven en viktig rolle som rovdyr i økosystemet, der den bidrar til å regulere smågnagerbestander og samtidig selv er bytte for større rovdyr som gaupe og kongeørn.

Fjellreven, Vulpes lagopus er en liten og sjelden rev i Norge som lever i høyfjellsområder som Dovrefjell, som ligger like ved Drivdalen. Arten er spesialtilpasset et kaldt klima og kjennes lett igjen på sin tykke, hvite vinterpels – og på sommeren er pelsen gråbrun. De har små ører og korte ben som gir den god varmeisolasjon.

I Drivdalen selv er fjellreven sjelden å se, siden den primært holder seg i høyfjellet. Likevel er områdene rundt Drivdalen viktige leveområder for fjellreven. 

Lirypa, Lagopus lagopus er en karakteristisk hønsefugl i de norske fjellområdene, inkludert Drivdalen. Den er godt tilpasset høyfjellslandskapet og er en viktig del av fjellets økosystem. Om sommeren er lirypa brun- og hvitmønstret, noe som gir god kamuflasje mot lyng og kratt, mens den om vinteren skifter til en helt hvit fjærdrakt som gir utmerket skjul mot snø.

Lirypa lever hovedsakelig av knopper, blader og bær, og den beiter ofte på dvergbjørk og vier. Den er et viktig byttedyr for rovfugler og rovpattedyr.