Vikinggrav på Gokstadhaugen

Gokstadfunnet

Gokstadfunnet er funnet av en skipsgrav med Gokstadskipet, som lå i en stor gravhaug («Kongshaugen») på gården Gokstad ved Sandefjord. Det ble funnet av to gutter i 1879 og gravd ut i 1880 under ledelse av Nicolay Nicolaysen.

Sammen med Osebergskipet og Tuneskipet er det et av verdens tre best bevarte vikingskip. Alle tre befinner seg i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.

Gokstadskipet er verdens største bevarte vikingskip. En mengde små bronsebeslag til seletøy, prydet med karolingisk dyreornamentikk, har spilt en stor rolle i diskusjonen om hvor gammelt skipet er. Tidligere antok man at det skrev seg fra midten av 800-tallet, mens nyere dendrokronologisk datering av tømmer fra gravkammeret i skipet viser at det ble haugsatt i perioden 900–905.

Gokstadskipet

Gokstadskipet er meget godt bevart siden skipet var gravd ned i og fylt med blåleire. Det har vært et hurtigseilende, havgående fartøy. Skipet er 24 meter langt, 5 meter bredt og 1,70 meter dypt, og skipets deplasement er på 30 tonn.

Bordgangene er klinket sammen innbyrdes og til kjøl og toppspanter, men de er surret fast med vidjer til spantene som likeledes ligger løst an mot kjølen. Denne konstruksjonen gav skipet styrke og elastisitet, noe som ble bevist da Magnus Andersen i 1892 seilte til USA i en nøyaktig kopi.

Gravskipet hadde et fullstendig utstyr av mast, anker, ror, landgang og tre småbåter. Langs relingen var det opphengt 32 skjold på hver side og i akterskipet var et teltformet gravkammer satt opp av laftedestokker og planker i stavkonstruksjon.

Store norske leksikon (2005-2007): Gokstadfunnet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. januar 2024 fra https://snl.no/Gokstadfunnet